Pimpelfiske på konkurranser. - av Finn Erik Lerdalen
Jeg begynte i 12-13 år’s alderen med isfiske. Oppveksten på Roverud betinget mye fiske på Prestegårdstjernet. Et helt fantastisk pimpelvann etter min mening. Ikke det at det flommer over av fisk der men metoden pimpel...

Pimpelfiske på konkurranser.

Jeg begynte i 12-13 års alderen med isfiske. Oppveksten på Roverud betinget mye fiske på Prestegårdstjernet. Et helt fantastisk pimpelvann etter min mening. Ikke det at det flommer over av fisk der men metoden pimpel er enestående på dette tjernet. Nåvell etter hvert som årene gikk ble horisonten raskt utvidet og flere og flere vann ble utforsket. Men den lærdom som ble gjort i disse ungdomsår har jeg med meg fortsatt. Vi startet opp med å bruke ’’keripimpelen’’ og hjemlagede lyskroker. Den gangen fisket vi med enkle stikker og benyttet veiveteknikken for å dra opp fisken. På det grunne tjernet ble teknikken god og jeg syntes at det fungerte. I 14 års alderen begynte jeg så smått å bli med på konkurranser og forstod at teknikk betydde veldig mye. Brukte mye tid da på teknikk og terpet alt fra avkroking til det å slippe ned igjen. Bevegelser på på isen ble lite vektlagt. Dette skulle endre seg drastisk da jeg møtte min guru innen pimpelfiske ; Gunnar Mælhum. Han fikk meget gode resultater på å skifte hull ofte og borre etter fisken i et bestemt mønster. Mønsteret varierte fra vann til vann men det ble alltid gjort med en plan. Etter en imponerende seier på Prestegårdstjernet der Gunnar satte alle konkurrenter til side bestemte jeg meg for at dette måtte jeg også prøve. Etter mye slit fant jeg ut av det og det begynte å gå bedre og bedre.  

Etter mange år med intensivt konkurransefiske ble jeg østfolding og flyttet til Askim. Med meg tok jeg med meg mitt pimpelfiske til et abbormekka. På denne tiden herjet mormyska feberen i Hedmark og alle brukte dette med bra resultater på Hedmarken. I Østfold var pimpelen derimot meget effektiv. I Acerina videreutviklet jeg mitt pimpelfiske. Etter inspirasjon fra min kompis Lars Snipen begynte jeg med åttetalls varpestikke. Den benyttes slik at mann varper opp på yttersiden av hånden. Den klassiske plastdunken ble byttet ut med en tilpasset ryggsekk. Fisket i Østfold var ofte etter jagende abbor og det passet pimpelfiskeren. Fisket der lærte meg mange triks og knep som er i bruk i dag. Det var mye fisk å få og teknikken ble ytterligere bedret. Etter hjemkomsten til Kongsvinger kom andre metoder inn( mormyska og lokkmeite ). Men de siste årene har pimpelen kommet til nytte igjen. 

Utstyr:

Varpeteknikken har kommet for å bli etter min mening. Den er genial fordi mann kan fiske meget kontrollert med tanke på dybde forandringer når mann er i bevegelse over et område. Sena sitter ikke fast i snø og slaps. Og det er ikke så lett for andre å se om du får fisk. Derfor er varpestikke mitt valg! Jeg benytter Lopezstikka med en liten modifikasjon, ved å flytte spolen 1cm får jeg balansen i stikka slik jeg vill. Denne stikka benytter jeg til pimpel og lokkmeite ! Fordelen er at mann benytter samme varpeteknikk og at stikken kan benyttes om hverandre. Jeg liker best versjonen som er skjært ut av et helt stykke karbon dette gjør stikka sterkere og man slipper slitasje i limskjøter. Senetykkelsen merker jeg med tusj på spolen for ha kontroll på dette. Drar alltid av den sena som har vært i bruk under fiske. Dette gjøres hver gang jeg har fisket. Slitasjen på sena er stor og jeg vill nødig å risikere et brudd grunnet slitt sene. Av sene benytter jeg utelukkende Damyl tectan som jeg mener er perfekt til varpefiske. Har prøvd mange sener men uten at noen har imponert meg slik som Tectan.  Det er lite hukommelse i sena og den er utrolig slitesterk med relativt lite strekk i seg. Senetykkelser er fra 0,14mm til 0,22mm alt ettersom hvor og hva jeg skal fiske. Løkkeknuten benytter jeg for oppheng av pimpelen den gjør at pimpelen beveger seg fritt og ’’ jobber ’’ mer realistisk enn om den var knytt til sena. Direkte knytte pimpler vil reagere forskjellig fra hvor dypt du fisker og vill endre bevegelsene til pimpelen mye. Et oppheng av lettmetall er et alternativ som jeg har prøvd ut men synes det er lettere at sena henger seg opp i opphenget. Som pimpel bruker jeg utelukkende Brummpilken, denne pilken er etter min mening den beste som finnes på markedet. Den er rask og finnes i alle størrelser. Noe som er meget viktig for å kunne dekke behovet for en som fisker konkurranse på mange forskjellige sjøer. Brummen finnes i størrelser fra 32 til 65mm og i tre forskjellige utgaver (sølv-kobber, med mer ). Jeg foretrekker sølv – messing men har prøvd noen andre varianter uten at jeg lot meg imponere. Svakhetene til Brummen er nok fiske etter halvtrøg fisk! Den slår ikke ut så mye og det kan nok være grunnen til det. Men når det er slik fiske synes jeg det er riktigere å legge pimpelen vekk. Av kroker er jeg ikke så opptatt av farge men skiller på lim og garnkrok. De som har sett hvordan kroken forandrer pimpelens bevegelse skjønner hvorfor. Når fisken er skikkelig i drevet bruker jeg limkrok den forandrer ikke pimpelens bevegelse mye. En fullblods garnkrok gjør det. Derfor er min filosofi at når mann fisker etter tregere fisk er det en fordel med en garnkrok! Og lim til kjøttafiske. Men der imellom finnes det mange varianter. Derfor er det viktig å undersøke sine kroker nøye. Hvordan garnet sitter på trekroken har også stor betydning for hvilken motstand den vil gjøre i vannet. Selv klipper jeg bort mange ganger noe av garnet for å justere motstanden. I fargeverden liker jeg best denne rekkefølge; blå, oransje, rognfarge og gul. Favoritten blå må gjerne blandes med noe rødt eller gul. Men farger tror jeg ikke har all verden av betydning. Tror det er viktigere å bruke tid på garn / lim utforskningen. Krokkvalitet har meget stor betydning. Da jeg ikke lager mine kroker selv har jeg mine favorittleverandører. De må prøves ut! Mange svenske lokale leverandører har mye dritt synes jeg, mens våre leverandører på norsk side mener jeg har gode kroker. En annen viktig ting er å justere agnoren slik at den løsner lettere fra fisken. Dette gjelder jo da på grunt fiske etter tusenbrødre. Krokopphenget er et kapitel mann kunne utdypet i en hel bok. Her har jeg nok ikke noe fasit men noen erfaringer har jeg gjort. Det viktigste er nok å skifte oppheng til det fungerer. Etter mange år med et kort( ca 3mm ) oppheng har jeg de seneste 10 årene prøvd ut flere typer og lengder. Erfaringene sier at det ikke er noe som er riktig og galt. Det må varieres i forhold til hva slags krok mann bruker og størrelsen på den. Vær også nøye på valget! kvaliteten den varierer mye! Sekken er en meget viktig del av fisket. Du skal sitte bra og ha med deg en del ting. Samt ha plass til en masse fisk! Min sekk er noen år gammel men fungere utmerket. Den er produsert av Lillsport og er modifisert etter mine behov. Alle remmer og fester foran er fjernet for at det ikke skal være mulig å kjekke borti med kroker / sene. Stroppen i toppen på sekkelommen er gjort skjult slik at den også ikke er i veien, men kan tas frem når det er behov for dette. I sekken har jeg to stk 10 liter plastbeholdere til fisken og utstyr. På toppen av den ene boksen har jeg laget et boksstativ for agnboksen. Den har mulighet for påkobling av varmebatteri for å holde larver så varme at de ikke fryser. 

Jeg velger sekk i 9 av ti turer. Dette fordi det er bedre å ha den på ryggen og at den er greiere å bære fisk i. Når det gjelder borrer så er jeg en Rantanen fan men skal prøve det nye Morasystemet som virker å ha en kjempefordel i trå iser.

Pimpel teknikk.

Bevegelsen av pimpelen er viktig. Ved å endre den endrer du gangen i pilken. Derfor er det viktig å være bevist på dette. Jeg liker som hovedregel å dra opp å slippe. Veldig ofte kroker mann fisk når mann begynner å dra opp. Hvis mann bruker vippemetoden føler jeg det er ofte at fisken ikke krokes. Men det er pilkens gange som er viktigst. Min metode gir et utslag på pilken som jeg føler er riktig. Variasjon fra dette er viktig spesielt når en skal få fisken i gang igjen. Liker da å senke pilken mot bunnen, eller å dra pilken lengre opp for større utslag. Avstanden fra bunnen varierer jeg etter hva slags fisk jeg fisker. Tusenbrødre treffes bedre kanskje 20 cm fra bunn mens større abbor kanskje 70 cm opp. Det er også store forskjeller vannene i mellom. Å dirre med pilken når den er påvei inn etter utslaget er en meget god teknikk. Ofte er dette bra etter større fisk. Får mann fisken litt i gang prøver jeg alltid å veive opp et par veiv for å se reaksjonen fra fisken. Ved positiv reaksjon prøver jeg kanskje et par veiv til. Selvsagt må det vurderes etter hva som er erfaringen med denne metode før på det respektive vann. Av sjøer som dette fungerer bra på er; Hemnessjøen, Mjøsa, Lysern og Tunevannet. Ofte får mann større fisk også, og jagende fisk oppfatter pilken som mer interessant når den prøver å ’’stikke av’’. I enkelte vann kan fisken komme helt opp i hullet. Dette har jeg opplevd mange ganger på Hemnessjøen, fra 8m dyp og opp i hullet. Ved å senke sakte ned etter et lokkedrag gir mange ganger bra med napp. Store lokkedrag er ofte et bra triks når fisken skal dras i gang igjen eller ved trøgt fiske. Slå pilken i bunn er ofte også bra, jeg bruker ofte å dra sakte opp fra bunnen etter romsteringen på bunn. Veldig ofte gir dette positivt napp. Variasjon i lokedragmønstret er super effektivt, spesielt da fisken skal dras i gang igjen. Jeg liker å ha et mønster på lokkedragene som sikrer at pilken har kommet godt inn etter lokkedraget og henger rolig noen sekunder før neste drag. Abboren liker mange ganger at pilken er så å si rolig før den napper. De er sikkert fordi den er ’’lat’’ og ikke vill bruke energi på å jakte mat. 

Varpeteknikk.

Jeg ser mange rare teknikker på varping blant andre fiskere. Noen peker stikka ned mot hullet som en ordinær stikke noe som svekker krokingen og det første varpet blir ofte litt kjeitete. Andre holder på stikka langt bak og flytter grep etter krokingen, mye fisk mistes nok med en slik teknikk. Ved å holde stikka med tuppen litt opp så er du klar til det første varpet og du kroker mye bedre. Det å kroke med det første varpet er noe som må øves! Å ha samme grep i stikka sikrer at varpingen fungerer fra første bevegelse. Når det skal varpes er det viktig at mann gjør det i en jevn rytme, dette for at fisken skal ”gli” jevnt oppover mot hullet. Varp med stikka vertikalt, å dra fisken oppover! Når man nærmer seg hullet må mann ta hensyn til og det er en større fisk på. Tusenbrødre kan kjøres opp i samme tempo, men en større fisk bør gis noe mer tid mot hullet. Det er viktig å ikke begynne å løfte armer når det skal varpes opp. Ha albuene mot lårene og varp i samme høyde som du pilker i. Ikke løft for mye opp med hånden når fisken skal opp i den andre hånden. Selv bruker jeg to avlivningsmetoder, en gjøres ved å knekke nakken mot innsiden av hånden og en ved å knekke mot innsiden av låret. Det betinger at mann har buken på fisken mot deg og da presser inn gjellene til fisken slik at munnen åpner seg. Kroken tas ut og mann kan enkelt knekke nakken. 

Slipp ned etter at kroken er ute og gjør avlivningen mens pilken er på vei ned, da kan du gjøre dette på en måte som er mindre synlig for andre. Følg med på snøret når pilken er på vei ned. Dette fordi du bør være klar til å ta opp neste fisk med en gang pilken kommer ned. Og noen ganger så er fisken der før det. Derfor er dette meget viktig! Ikke sitt å se på andre i denne fasen. Her tror jeg vi har skillet mellom de som lykkes og mislykkes. Konsentrasjon og vell innøvede bevegelser er alfa omega.  

Jakta.

Det viktigste av alt er å finne fisken! Mange er meget dyktige til dette og det nyter de godt av det. Suksessen koster svette og fordrer en god psyke. Mange tør ikke utfordre seg selv i å søke fordi det bringer med seg mye usikkerhet. Mange konkurranser kan ender med lite fisk, slitne armer og ben. Men det bringer med seg masse erfaring om vannet og dybdeforhold. Noe som kan komme til nytte ved en senere konkurranse. Noe av det viktigste er å legge en plan for hvordan du skal legge opp søket etter fisken. Legg en plan som er så detaljert at du har planlagt hele konkurransen. Selvsagt kan mann avvike fra dette når utviklingen i konkurransen ikke er som ventet. Planen bør bygge på tidligere egen erfaring og vinnerresepter fra tidligere konkurranser.  Når jeg starter fisket har jeg tenkt ut de neste 8-10 hullene som jeg skal borre. På den måten synes jeg det er lettere å konsentrere seg om fisket og ikke på alt som skjer rundt meg. Som oftest bryr jeg meg ikke om hva som skjer rundt meg eller. Det jeg bryr meg om er hva de fisker med og hvordan de fisker. Mitt eget fiske kan ikke styres av hva andre får rundt meg! Jeg har aldri lyktets med å kline meg inntil andre. Er jeg forholdsvis alene liker jeg å fiske med litt avstand mellom hullene selv om jeg får mye fisk i hullet. Noe underlig tenker du sikkert men det har noe med at jeg ønsker å få kontroll på det området jeg fisker og har planlagt å fiske. Det er jo bare å gå tilbake! Mange ganger er det en stor fordel å være et par mann som søker fisken, er dere to som tenker likt er det utrolig hvordan mann kan fiske av store områder på kort tid. På store sjøer er det vanskeligste å velge områder, går mann i gal ende av sjøen er det gjort. Her kommer erfaring og intuisjon inn. Når du skal velge et område på en stor sjø må mann mange ganger velge mellom å safe og gjøre et ok resultat og ta en sjanse å satse på et område med få gode plasser. Er du i god fysisk form kan du rekke over et større område men du taper fisketid uansett. De små sjøene er mye lettere, der kan du ha kontroll over vannet på en helt annen måte enn på de store. Men når du pimpler må du tenke annerledes enn ved bruk av andre redskaper. Det er nødvendig å kjøre et større tempo i boringen og du jakter mange ganger etter fisk som flytter på seg. Derfor borrer mann annerledes enn for eksempel mormyskafiske. Søken etter fisken er nøkkelen til en god pimpelfisker. En pimpelfisker må jobbe og bør ha sitt eget fiske. Spesielt dette å stole på eget opplegg er alfa og omega. Gjør du ikke det er det mye vanskeligere å lykkes. Enkelte ganger fisker mann i klyngefiske ofte etter større fisk eller mye fisk. Jeg liker da å jage i front og fiske etter fisk som ikke er skremt. Sjansen er bedre for å treffe nappvillig fisk og fange de litt større. Men det er da vanskelig å finne ut hvor stimen er og i hvilken retning den går. Det er viktig å følge med konkurrentene men samtidig ha fokus på egen fiske. Borr aldri helt inntil en som får fisk, det er sjelden noe vits. Prøv en 10-15 m i fra og borr heller inntil senere. I klyngefiske er det viktig å ikke stanse opp å borre, det må kjøres tempo her også. Planlegg her også din borring og ha flere alternativer. Ofte kan de lønne seg å gå fra et hull som fortsatt gir fisk fordi det napper bedre og fisken er større i et nytt hull.

Publisert:	2008-12-31 19:38:44
Oppdatert:	2008-12-31 19:44:57